Sandberg følger som utgangspunkt Bokmålsordboka og Norsk språkråds anbefalinger. Se også siste versjon av Finn-Erik Vinjes Skriveregler for en mer omfattende oversikt over gjeldende grammatikkregler.
Språkbruken skal tilpasses den aktuelle oppgavetype, målgruppe og kunde. Tekniske eller juridiske tekster skal innholdsmessig være en presis avspeiling av kildeteksten, uten at man går på kompromiss med god idiomatisk norsk. Markedsførings- og liknende tekster gir mulighet for å ta i bruk større kreativitet, da det viktigste er å formidle budskapet til målgruppen. Det er likevel viktig å huske at Sandberg er et oversettelsesbyrå og ikke en tekstforfattervirksomhet.
IT-tekster, som utgjør en stor del av vår arbeidsmengde, kan ofte være standardpregede. I mangel av spesifikke instruksjoner følger vi normalt Microsofts terminologi og stilguide, men dette er ikke strengt nødvendig. For alle teksttyper er konsekvent terminologi av største viktighet. Hyppig bruk av konkordansfunksjonene i de forskjellige oversettelsesverktøyene kan være til stor hjelp med dette.
Viktig!
Hvis kunden har gitt instruksjoner som ikke er i overensstemmelse med denne stilguiden, følger vi kundens oppgavespesifikke instruksjoner. Hvis kundens instruksjoner er i strid med offisielle norske rettskrivningsregler bør man gjøre kunden oppmerksom på dette og la kunden ta den endelige beslutningen om språkbruken i angjeldende oppgave.
Grammatikk/ordbok
Bokmålsordboka:
https://ordbok.uib.no/
Det norske akademis ordbok:
https://naob.no/
Språkrådets hjemmeside:
http://www.sprakrad.no/
Rettskrivingstips:
http://www.korrekturavdelingen.no
IT
Microsofts språkportal med oppslagsfunksjon:
http://www.microsoft.com/language/en/us/search.mspx
Microsofts stilguide:
http://www.microsoft.com/Language/en-US/StyleGuides.aspx
HMS
Overskrifter for obligatoriske punkter i sikkerhetsdatablader:
http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78181#Innhold_i_sikkerhetsdatablad
EU/juss
Lovdata:
http://lovdata.no/
Direktiver kjent under bestemte navn:
http://www.ub.uib.no/avdeling/edc/direktiv.htm
Europaportalen:
http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen.html?id=279683
Vær omhyggelig med ikke å ødelegge koder ved oversettelse i oversettelsesverktøy.
Vis skjult tekst, både som oversetter og korrekturleser, og vær ekstra oppmerksom på å ikke sette inn ekstra mellomrom i målteksten.
Du bør unngå å bruke foranstilt eiendomspronomen («din datamaskin»). I de aller fleste tilfeller passer etterstilt eiendomspronomen bedre («datamaskinen din»).
På engelsk bruker man eiendomspronomenermer enn på norsk. Dette kan høres stivt ut hvis man oversetter dette direkte til norsk. Vurder om det er bedre å kutte ut eiendomspronomenet og bare bruke bestemt form.
På engelsk brukes passiv form mer enn på norsk. Dette kan høres stivt ut hvis man oversetter dette direkte til norsk. Vurder om det er bedre å omskrive setningen til aktiv form i den aktuelle teksten.
Engelsk bruker overskrifter med verb i ing-form. Her passer det bedre med infinitiv (uten infinitivsmerke) på norsk.
I engelske tekster kan det forekomme «How to [...]»-overskrifter. Her er det fort gjort å oversette med «Hvordan [...]?» på norsk, men det blir som oftest bedre når det omskrives.
Avslutt alltid en oversettelse med å søke globalt i filen etter:
Søk også globalt etter tegn som du selv kan ha satt inn i oversettelsen som en påminnelse om å undersøke en term nærmere, f.eks. «***» eller «///».
På engelsk brukes «em-dash» (—) til å angi bl.a. innskudd og tilføyelser, men på norsk bruker vi den kortere «en-dash» (–), eller tankestrek. Når tankestrek erstatter parentes eller komma, brukes mellomrom før og etter tankestrek. Bruk bare tankestrek dersom det skal legges ekstra trykk på det som følger etter og før tankestrek.
Når tankestrek brukes i stedet for punkter i en punktliste, skal det være mellomrom etter tankestreken.
Tankestrek (ikke bindestrek) kan brukes til å angi ytterpunkter i tid/rom/tallområder/osv.
Det skal ikke være mellomrom før og etter tankestreken når den brukes på denne måten.
Merk: Når man bruker tankestrek til å angi ytterpunkter, må man ikke blande dettemed uttrykkene «fra/til» eller «mellom/og».
Flere typer sitattegn er tillatt på norsk, men Sandbergsstandard er dobbelte vinkeltegn: «-». Hvis teksten er en oppdatering av en eksisterende tekst eller hvis den skal publiseres på et bestemt sted (f.eks. nettsted), skal oversetteren imidlertid sørge for samsvar ved å følge tegnstilen som er brukt i den tidligere oversatte teksten, eller konvensjonene som brukes der teksten skal publiseres.
Når skråstrek er alternativtegn, skrives det uten mellomrom hvis alternativene består av kun ett ord:
Når ett eller flere av alternativene består av to eller flere ord, skal det være mellomrom før og etter skråstreken(e)
Når skråstrek brukes i betydningen «per» eller «i», skrives uttrykket uten mellomrom:
Som hovedregel skal det være punktum etter forkortelser. Ikke punktum ved akronymer og forkortelse for mål, vekt, mynt.
Ved bruk av akronymer plasseres genitivsmerket rett bak ordet:
I forkortelser skal det være punktum mellom hvert ledd hvis forkortelsene kan forveksles med ord eller andre forkortelser, men noen av de vanligste forkortelsene har kun ett punktum.
Mellomrom før første punktum ved utelatelse av ord.
Ikke mellomrom før første punktum ved utelatelse av bokstaver.
Merk: I IT-tekster følger vi normalt Microsoft-standard, og da bruker vi ikke mellomrom før punktum etter handlinger o.l.
Som hovedregel brukes det kun stor bokstav etter kolon når det som følger etter kolonet er en helsetning. Ellers brukes liten bokstav.
Semikolon brukes mindre på norsk enn på engelsk, men kan brukes mellom helsetninger som er nært forbundet og til å skille ledd i oppregning. Hvis du ikke er sikker på hvordan semikolon skal brukes, bør du unngå å bruke tegnet.
Hovedregelen er at vi ikke bruker bindestrek i sammensatte ord, men det finnes unntak.
Obligatorisk i de fleste sammensetninger med «ikke-».
Obligatorisk i noen sammensatte ord som angir forbindelse/forhold
Obligatorisk i visse sammensetninger med konjunksjon/preposisjon/adverb.
Valgfritt, men foretrekkes, i sammensetninger med fellesnavn der første del består av adjektiv/adverb pluss substantiv.
Ved tre like konsonanter bruker man enten bindestrek eller sløyfer en av konsonantene.
Settes som mellomrom når bindestrek brukes ved «suppleringsforkortelse».
Bindestrek brukes i bøyde former og avledninger av forkortelser.
Det brukes også bindestrek i sammensetninger med datoangivelse og forbindelse av siffer/forkortelse.
Vi setter bindestrek mellom egennavnet og resten av ordet i sammensetninger med egennavn. Unntak er innarbeidede uttrykk.
Tall til og med tolv skrives med bokstaver.
Innenfor samme setning/avsnitt bør man være konsekvent og velge enten siffer eller bokstaver.
Store tall ordnes i tresifrede grupper med mellomrom. For firesifrede tall er gruppering med mellomrom valgfritt, vi foretrekker uten mellomrom.
Som desimal brukes kommategn.
Det skal være mellomrom mellom siffer og prosenttegn.
Det skal være mellomrom mellom siffer og celsius-/fahrenheitsymbol.
Valutakode/-tegn angis før summen, med mellomrom. Vi foretrekker bruk av kode over tegn.
Kronetegnet «,–» skrives direkte bak tallet uten mellomrom. Komma + tankestrek (ikke bindestrek).
Det vanligste aksenttegnet er akutt aksent. Akutt aksent er obligatorisk i noen utenlandske navn. Det brukes også til å markere sterkt trykk på en stavelse. Denne bruken er valgfri, men vi foretrekker at aksenttegnet benyttes.
Akutt aksent i grunnform av slike ord droppes i bøyingsformingene:
Akutt aksent brukes også til å skille artikkelen «en» fra tallordet «en».
Det skal ikke være aksenttegn i imperativformer av verb:
Obligatorisk i noen utenlandske navn. Den vanligste bruken på norsk er i den franske preposisjonen «à». Denne bruken er valgfri, men vi foretrekker at aksenttegnet utelates.
Det skal ikke være grav aksent i franske låneord.
Obligatorisk i noen utenlandske navn, og valgfri i fremmede ord og vendinger. Vi fortrekker at den utelates.
Som hovedregel brukes ikke apostrof i genitiv. Unntaket er for ord som slutter med -s, -x eller -z. Her markeres genitiv med apostrof, men uten genitivs-s.
Ved bruk av akronymer plasseres genitivsmerket rett bak ordet:
Ikke apostrof i årstall som er forkortet til de to siste sifrene.
Som standard grupperes norske telefonnumre to og to siffer sammen atskilt med mellomrom.
Mobilnumre, grønne numre og teletorgnumre skrives i tre grupper med tre + to + tre sifre:
Ved klokkeslett og angivelse av tidsrom settes det punktum mellom time-siffer og minutt-siffer. Etter forkortelsen kl. angis kun siffer, ikke bokstaver. 24-timers tidsformat.
Merk: Når man bruker tankestrek til å angi ytterpunkter i tidsrom, må man ikke blande dette med uttrykkene «fra/til» eller «mellom/og».
Vi foretrekker at det brukes store bokstaver i forbokstavord som PC og DVD. Ved bøying brukes bindestrek.
Fra høsten 2015 er det valgfritt å stave "internett" med stor eller liten forbokstav. Ny Sandberg-standard er å bruke liten bokstav. Hvis teksten er en oppdatering av eksisterende tekst, skal oversetteren imidlertid sørge for samsvar ved å bruke løsningen som er brukt i den tidligere oversatte teksten.