1. Grammatikk og generell språkbruk

STP følger som utgangspunkt Bokmålsordboka og Norsk språkråds anbefalinger. Se også siste versjon av Finn-Erik Vinjes Skriveregler for en mer omfattende oversikt over gjeldende grammatikkregler.

Språkbruken skal tilpasses den aktuelle oppgavetype, målgruppe og kunde. Tekniske eller juridiske tekster skal innholdsmessig være en presis avspeiling av kildeteksten, uten at man går på kompromiss med god idiomatisk norsk. Markedsførings- og liknende tekster gir mulighet for å ta i bruk større kreativitet, da det viktigste er å formidle budskapet til målgruppen. Det er likevel viktig å huske at STP er et oversettelsesbyrå og ikke en tekstforfattervirksomhet.

IT-tekster, som utgjør en stor del av vår arbeidsmengde, kan ofte være standardpregede. I mangel av spesifikke instruksjoner følger vi normalt Microsofts terminologi og stilguide, men dette er ikke strengt nødvendig. For alle teksttyper er konsekvent terminologi av største viktighet. Hyppig bruk av konkordansfunksjonene i de forskjellige oversettelsesverktøyene kan være til stor hjelp med dette.

Viktig!

Hvis kunden har gitt instruksjoner som ikke er i overensstemmelse med denne stilguiden, følger vi kundens oppgavespesifikke instruksjoner. Hvis kundens instruksjoner er i strid med offisielle norske rettskrivningsregler bør man gjøre kunden oppmerksom på dette og la kunden ta den endelige beslutningen om språkbruken i angjeldende oppgave.

2. Noen nyttige koblinger

Grammatikk/ordbok

Bokmålsordboka:
http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

Språkrådets hjemmeside:
http://www.sprakrad.no/

Rettskrivingstips:
http://www.korrekturavdelingen.no

IT

Microsofts språkportal med oppslagsfunksjon:
http://www.microsoft.com/language/en/us/search.mspx

Microsofts stilguide:
http://www.microsoft.com/Language/en-US/StyleGuides.aspx

HMS

Overskrifter for obligatoriske punkter i sikkerhetsdatablader:
http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78181#Innhold_i_sikkerhetsdatablad

EU/juss

Lovdata:
http://lovdata.no/

Direktiver kjent under bestemte navn:
http://www.ub.uib.no/avdeling/edc/direktiv.htm

Europaportalen:
http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen.html?id=279683

3. Tips

Oversettelsesverktøy

Vær omhyggelig med ikke å ødelegge koder ved oversettelse i oversettelsesverktøy.
Vis skjult tekst, både som oversetter og korrekturleser, og vær ekstra oppmerksom på å ikke sette inn ekstra mellomrom i målteksten.

Eiendomspronomen vs. bestemt form

Du bør unngå å bruke foranstilt eiendomspronomen («din datamaskin»). I de aller fleste tilfeller passer etterstilt eiendomspronomen bedre («datamaskinen din»).
På engelsk bruker man eiendomspronomenermer enn på norsk. Dette kan høres stivt ut hvis man oversetter dette direkte til norsk. Vurder om det er bedre å kutte ut eiendomspronomenet og bare bruke bestemt form.

Refer to the documentation provided with your computer.
Se i brukerveiledningen som fulgte med datamaskinen din
Se i brukerveiledningen som fulgte med datamaskinen
Aktiv vs. passiv form

På engelsk brukes passiv form mer enn på norsk. Dette kan høres stivt ut hvis man oversetter dette direkte til norsk. Vurder om det er bedre å omskrive setningen til aktiv form i den aktuelle teksten.

Nye funksjoner vil bli lagt til
Vi vil fortsette å legge til nye funksjoner
«Gratis»

I henhold til norsk markedsføringsregelverk kan man ikke bruke ord som «gratis» om en ytelse som forutsetter kjøp av en annen ytelse. Se paragraf 4.4 i prisopplysningene til markedsføringsloven:
http://www.forbrukerombudet.no/asset/871/1/871_1.pdf

Overskrifter

Engelsk bruker over overskrifter med verb i ing-form. Her passer det bedre med infinitiv (uten infinitivsmerke) på norsk.

Checking the Oil Level
Kontrollere oljenivået

I engelske tekster kan det forekomme «How to [...]»-overskrifter. Her er det fort gjort å oversette med «Hvordan [...]?» på norsk, men det blir som oftest bedre når det omskrives.

How to Check the Oil Level
Slik kontrollerer du oljenivået
Vanlige feil
  • «For øvrig» skal skrives i to ord (IKKE «forøvrig»)
  • «Ifølge» = i henhold til
  • «i følge» = sammen med
  • Husk «på» i uttrykk som «Dette er måten du gjør det på». «På» må være med, selv om det kan bli langt mellom «måte» og «på» i mer komplekse setninger
  • Ikke komma foran «osv.» i oppregninger – husk at «o» står for «og»
Generelt

Avslutt alltid en oversettelse med å søke globalt i filen etter:

  • dobbelt mellomrom
  • dobbelt punktum
  • mellomrom komma
  • mellomrom punktum

Søk også globalt etter tegn som du selv kan ha satt inn i oversettelsen som en påminnelse om å undersøke en term nærmere, f.eks. «***» eller «///».

4. Utvalgte skriveregler

Tankestrek

På engelsk brukes «em-dash» (—) til å angi bl.a. innskudd og tilføyelser, men på norsk bruker vi den kortere «en-dash» (–), eller tankestrek. Når tankestrek erstatter parentes eller komma, brukes mellomrom før og etter tankestrek. Bruk bare tankestrek dersom det skal legges ekstra trykk på det som følger etter og før tankestrek.

En utrolig interessant utflukt – ukens høydepunkt.
En middag er temabasert – en kveld i det lokale kjøkkens ånd.

Når tankestrek brukes i stedet for punkter i en punktliste, skal det være mellomrom etter tankestreken.

– Benidorm
– Ibiza
– Costa del Sol

Tankestrek (ikke bindestrek) kan brukes til å angi ytterpunkter i tid/rom/tallområder/osv.
Det skal ikke være mellomrom før og etter tankestreken når den brukes på denne måten.
Merk: Når man bruker tankestrek til å angi ytterpunkter, må man ikke blande dettemed uttrykkene «fra/til» eller «mellom/og».

kl. 9–16
fra kl. 9.00 til kl. 16.00
mellom kl. 9 og kl. 16
IKKE «fra kl. 9–16» eller «mellom kl. 9–16»
Sitattegn

Flere typer sitattegn er tillatt på norsk, men STP-standard er dobbelte vinkeltegn: «-». Hvis teksten er en oppdatering av en eksisterende tekst eller hvis den skal publiseres på et bestemt sted (f.eks. nettsted), skal oversetteren imidlertid sørge for samsvar ved å følge tegnstilen som er brukt i den tidligere oversatte teksten, eller konvensjonene som brukes der teksten skal publiseres.

«meget bra»
Skråstrek

Når skråstrek er alternativtegn, skrives det uten mellomrom hvis alternativene består av kun ett ord:

hun/han
ja/nei
og/eller

Når ett eller flere av alternativene består av to eller flere ord, skal det være mellomrom før og etter skråstreken(e)

kommer / kommer ikke
ønskes returnert / kan beholdes / arkiveres

Når skråstrek brukes i betydningen «per» eller «i», skrives uttrykket uten mellomrom:

km/t
m/s
Punktum

Som hovedregel skal det være punktum etter forkortelser. Ikke punktum ved akronymer og forkortelse for mål, vekt, mynt.

NRK, SAS, mm, g, km

Ved bruk av akronymer plasseres genitivsmerket rett bak ordet:

TUIs reisebetingelser
NRKs programoversikt
Parentes

I forkortelser skal det være punktum mellom hvert ledd hvis forkortelsene kan forveksles med ord eller andre forkortelser, men noen av de vanligste forkortelsene har kun ett punktum.

f.eks., m.a.o., m.m., o.l., mht., moh., osv., pga.
Tre punktum ved utelatelse (ellipse)

Mellomrom før første punktum ved utelatelse av ord.

Natten er enda ung …
Han er vel ikke …?

Ikke mellomrom før første punktum ved utelatelse av bokstaver.

Hva i hel… gjør du?

Merk: I IT-tekster følger vi normalt Microsoft-standard, og da bruker vi ikke mellomrom før punktum etter handlinger o.l.

Vent litt…
Lagre som…
Kolon

Som hovedregel brukes det kun stor bokstav etter kolon når det som følger etter kolonet er en helsetning. Ellers brukes liten bokstav.

En sak var klar: De måtte kjøpe en ny koffert.
De kjøpte to ting: en koffert og en paraply.
Semikolon

Semikolon brukes mindre på norsk enn på engelsk, men kan brukes mellom helsetninger som er nært forbundet og til å skille ledd i oppregning. Hvis du ikke er sikker på hvordan semikolon skal brukes, bør du unngå å bruke tegnet.

Eva kom for sent til møtet; hun hadde forsovet seg.
Papiret skal være hvitt; typene store, kraftige; oppstillingen enkel, estetisk, tiltalende.
Bindestrek

Hovedregelen er at vi ikke bruker bindestrek i sammensatte ord, men det finnes unntak.
Obligatorisk i de fleste sammensetninger med «ikke-».

ikke-røyker

Obligatorisk i noen sammensatte ord som angir forbindelse/forhold

svart-hvitt
tur-retur-billett

Obligatorisk i visse sammensetninger med konjunksjon/preposisjon/adverb.

berg-og-dal-bane
vegg-til-vegg-teppe

Valgfritt, men foretrekkes, i sammensetninger med fellesnavn der første del består av adjektiv/adverb pluss substantiv.

nær-døden-opplevelse
fritt-fall-ubåter

Ved tre like konsonanter bruker man enten bindestrek eller sløyfer en av konsonantene.

trafikk-kork
trafikkork

Settes som mellomrom når bindestrek brukes ved «suppleringsforkortelse».

søn- og helligdager
bestemødre og -fedre

Bindestrek brukes i bøyde former og avledninger av forkortelser.

pc-en
KrF-er

Det brukes også bindestrek i sammensetninger med datoangivelse og forbindelse av siffer/forkortelse.

17. mai-tog
60 l-tank

Vi setter bindestrek mellom egennavnet og resten av ordet i sammensetninger med egennavn. Unntak er innarbeidede uttrykk.

Office-programmer
Windows-grensesnitt
selbuvott
gudbrandsdalsost
Tall, små

Tall til og med tolv skrives med bokstaver.

Fem brød og to fisker
Ti manns styrke og tolv manns vett

Innenfor samme setning/avsnitt bør man være konsekvent og velge enten siffer eller bokstaver.

Tre jenter – tolv, femten og atten år gamle
De var 3, 17 og 23 år gamle.
Tall, store

Store tall ordnes i tresifrede grupper med mellomrom. For firesifrede tall er gruppering med mellomrom valgfritt, vi foretrekker uten mellomrom.

1000 eller 1 000, 12 000, 512 419, 2 000 000
Vi har over 7000 medarbeidere i over 40 land.

Som desimal brukes kommategn.

En 9,5 km lang strand
Prosenttegn

Det skal være mellomrom mellom siffer og prosenttegn.

Vi har økt salget på skireiser med 25 %.
Temperaturangivelse

Det skal være mellomrom mellom siffer og celsius-/fahrenheitsymbol.

Det var årets varmeste dag, med temperaturer på opptil 38 ºC.
Valuta

Valutakode/-tegn angis før summen, med mellomrom. Vi foretrekker bruk av kode over tegn.

NOK 4995

Kronetegnet «,–» skrives direkte bak tallet uten mellomrom. Komma + tankestrek (ikke bindestrek).

400,–
Aksent, akutt

Det vanligste aksenttegnet er akutt aksent. Akutt aksent er obligatorisk i noen utenlandske navn. Det brukes også til å markere sterkt trykk på en stavelse. Denne bruken er valgfri, men vi foretrekker at aksenttegnet benyttes.

allé, idé, komité

Akutt aksent i grunnform av slike ord droppes i bøyingsformingene:

idé, ideen, alleer, alleene

Akutt aksent brukes også til å skille artikkelen «en» fra tallordet «en».

Det var bare én person der.

Det skal ikke være aksenttegn i imperativformer av verb:

kontroller, plasser, juster
Aksent, grav

Obligatorisk i noen utenlandske navn. Den vanligste bruken på norsk er i den franske preposisjonen «à». Denne bruken er valgfri, men vi foretrekker at aksenttegnet utelates.

a jour, ajourføre
a la carte
vis-a-vis

Det skal ikke være grav aksent i franske låneord.

ampere, premiere, barriere
Aksent, circumflex

Obligatorisk i noen utenlandske navn, og valgfri i fremmede ord og vendinger. Vi fortrekker at den utelates.

tete-a-tete
entrecote
creme fraiche
Apostrof

Som hovedregel brukes ikke apostrof i genitiv. Unntaket er for ord som slutter med -s, -x eller -z. Her markeres genitiv med apostrof, men uten genitivs-s.

Astrids bok
president Bushs reise
Johannes’ fødselsdag
Bordeaux’ byvåpen

Ved bruk av akronymer plasseres genitivsmerket rett bak ordet:

TUIs reisebetingelser
NRKs programoversikt

Ikke apostrof i årstall som er forkortet til de to siste sifrene.

Det hendte i 86.
Vinteren 99
Telefonnummer

Som standard grupperes norske telefonnumre to og to siffer sammen atskilt med mellomrom.

55 55 55 55

Mobilnumre, grønne numre og teletorgnumre skrives i tre grupper med tre + to + tre sifre:

800 55 555
For utenlandske telefonnumre, følg oppsett fra kildetekst.
Tid

Ved klokkeslett og angivelse av tidsrom settes det punktum mellom time-siffer og minutt-siffer. Etter forkortelsen kl. angis kun siffer, ikke bokstaver. 24-timers tidsformat.

kl. 21.05, kl. 18.00, kl. 18

Merk: Når man bruker tankestrek til å angi ytterpunkter i tidsrom, må man ikke blande dette med uttrykkene «fra/til» eller «mellom/og».

kl. 9–16
fra kl. 9.00 til kl. 16.00
mellom kl. 9 og kl. 16
IKKE «fra kl. 9–16» eller «mellom kl. 9–16»
Stor eller liten bokstav

Vi foretrekker at det brukes store bokstaver i forbokstavord som PC og DVD. Ved bøying brukes bindestrek.

PC-en, DVD-ene

Fra høsten 2015 er det valgfritt å stave "internett" med stor eller liten forbokstav. Ny STP-standard er å bruke liten bokstav. Hvis teksten er en oppdatering av eksisterende tekst, skal oversetteren imidlertid sørge for samsvar ved å bruke løsningen som er brukt i den tidligere oversatte teksten.

Informasjonen er tilgjengelig på internett.